Har du noen gang lurt på hvorfor du har samme øyenfarge som moren din, eller hvorfor du er god på matematikk? Svaret ligger blant annet i genene dine. Et gen er som en liten oppskrift inne i cellene dine – en instruksjon som forteller kroppen hvordan den skal bygges og fungere. Ifølge NDLA Naturfag inneholder menneskets genom cirka 25 000 gener, hver med sin spesielle oppgave.

Ikke ga glipp av disse

4 relaterte innlegg

Antall gener i mennesket: ca. 20 000–25 000 · Lokasjon: på kromosomer · Sammensetning: sekvens av nukleinsyrer · Arv: to kopier per gen (mor og far) · Funksjon: oppskrift for proteiner

Rask oversikt

1Bekreftede fakta
  • Gen er en funksjonell enhet av arvelighet bestående av DNA-sekvenser på kromosomer (NDLA Naturfag)
  • DNA-molekylet inneholder det genetiske alfabetet med bokstavene A, C, T og G (NDLA Naturfag)
2Hva som er uklart
  • Eksakt antall gener varierer noe mellom ulike kilder og forskningsmiljøer
  • Funksjonen til en del av genomet er fortsatt ikke fullt ut kartlagt
3Tidslinjesignal
  • Humangenomprosjektet kartla hele menneskets genom i 2003
  • Moderne genteknologi gir stadig nye innsikter i genfunksjon
4Hva som skjer videre
  • Personlig genomsekvensering blir stadig mer tilgjengelig
  • Genredigering som CRISPR åpner for nye behandlingsmuligheter

Tabellen under oppsummerer de viktigste begrepene knyttet til gener.

Viktige begreper Forklaring
Definisjon Funksjonell enhet av arvelighet på kromosom
Antall i menneske ca. 20 000–25 000
Består av Nukleinsyrer (DNA/RNA)
Lokasjon Spesifikt locus på kromosom
Struktur Tvunnet dobbeltstreng (dobbelt helix)
Størrelse 150 baser til over 1 million baser per gen

Hva er et gen enkelt forklart?

Et gen er en funksjonell enhet av arvelighet. Tenk på det som en oppskrift i en kokebok – bare at kokeboken er hele genom ditt, og oppskriftene er genene. Ifølge NDLA Naturfag inneholder genene oppskriften på hvordan kroppen vår skal bygges og hvordan den skal fungere.

Definisjon fra biologi

I biologien defineres et gen som en sekvens av nukleinsyrer (DNA) som har en spesifikk funksjon. Denne sekvensen koder for enten proteiner eller RNA-molekyler som igjen har viktige oppgaver i cellen. Wikipedia beskriver et gen som «en funksjonell enhet av arvelighet bestående av en sekvens nukleinsyrer».

Struktur i DNA

DNA-molekylet er bygget opp som en tvinnet stige, kalt en dobbelt helix. Siderelene i stigen består av sukker og fosfat, mens trinnene i stigen er nitrogenbasene A (adenin), C (cytosin), T (tymin) og G (guanin). Rekkefølgen av disse basene utgjør den genetiske koden – det genetiske alfabetet med fire bokstaver som bestemmer hvordan kroppen din ser ut og fungerer.

Hvorfor dette teller

Det genetiske alfabetet på bare fire bokstaver (A, C, T og G) klarer likevel å gi oppskrifter til alle proteiner i kroppen din. Dette er mulig fordi basene kan kombineres i nesten uendelige rekkefølger – akkurat som alle ordene i alle bøker kan skrives med bare 26 bokstaver.

Hva er forskjellen på gen og DNA?

Mange forveksler gen og DNA, men de er ikke det samme. DNA er selve arvestoffet – hele molekylet som inneholder all den genetiske informasjonen. Et gen er derimot en liten del av dette store DNA-molekylet, med en spesiell oppgave.

DNA som helhet

DNA, eller deoksyribonukleinsyre, er det store molekylet som finnes i alle cellene dine. Ifølge NDLA Naturfag ligner DNA-molekylet på en tvinnet stige med nitrogenbaser som danner den genetiske koden. Menneskets genom har cirka 3 milliarder basepar – det vil si 3 milliarder trinn i denne stigen.

Gen som del av DNA

Ikke alle deler av DNA-koden er gener. Store deler av genomet består av sekvenser som ikke koder for proteiner, og hvis funksjon ennå ikke er fullt ut forstått. Et gen er altså en spesiell, funksjonell del av DNA-et – en sekvens som faktisk brukes til å lage noe i cellen.

Hva er oppgaven til et gen?

Hovedoppgaven til et gen er å gi oppskriften på proteiner. Proteiner er byggesteiner og verktøy i kroppen din – alt fra enzymene som bryter ned maten din til antistoffene som bekjemper infeksjoner.

Produksjon av proteiner

Når et gen skal brukes, kopieres det først til et messenger-RNA (mRNA) i en prosess som kalles transkripsjon. Deretter leses denne kopien av cellens proteinsyntesemaskineri, og aminosyrene settes sammen i riktig rekkefølge basert på genets kode. Ifølge NDLA Naturfag bestemmer rekkefølgen av nitrogenbaser i et gen hvilke aminosyrer som bygges inn i proteinet.

Regulering av arv

Gener blir slått av og på i ulike celler for å gi spesifikke funksjoner. For eksempel er det gener for spyttproduksjon som bare er aktive i spyttkjertlene dine, mens muskelcellene dine har aktive gener for fiberprotein. Alle cellene i kroppen din inneholder likevel alle genene – men ulike celler leser bare ut forskjellige oppskrifter.

Genvariasjon i praksis

Selv om alle mennesker har omtrent samme gener, er det små forskjeller i DNA-sekvensen som gjør oss unike. Disse variasjonene kan påvirke alt fra øyenfarge til risiko for ulike sykdommer. Forskere studerer nå hvordan disse små forskjellene påvirker helse og sykdom.

Er et gen det samme som et kromosom?

Nei, et kromosom er noe helt annet enn et gen – selv om de henger nært sammen. Kromosomer er strukturer som inneholder DNA og gener, men et kromosom rommer mange gener.

Kromosomstruktur

Kromosomer er lange DNA-molekyler som er pakket tett sammen med proteiner. De ligner på veldig lange strikker som er ordnet i en spesiell form. Menneskets kroppsceller har 46 kromosomer, organisert i 23 par. Ifølge NDLA Naturfag er kromosom 1 det største kromosomet, mens Y-kromosomet er det minste.

Flere gener per kromosom

Hvert kromosom inneholder hundrevis eller tusenvis av gener, plassert på spesifikke posisjoner som kalles loci (entall: locus). Du arver ett sett med 23 kromosomer fra din mor og ett sett med 23 fra din far – derfor har du to kopier av hvert gen (ett fra hver forelder).

Hvor mange gener har et menneske?

Estimater fra ulike kilder plasserer antallet gener i mennesket på rundt 20 000 til 25 000. Ifølge NDLA Naturfag består menneskets genom av cirka 25 000 gener, men dette tallet er omtrentlig og kan variere litt avhengig av hvordan man teller og definerer gener.

I hver celle

Hver eneste kroppscelle i kroppen din inneholder en komplett kopi av alle genene dine – med noen få unntak (som røde blodceller som mangler cellekjerne). Det betyr at hver celle har tilgang til alle 20 000–25 000 genene, selv om ulike celler bruker forskjellige deler av dette settet.

Totalt i genom

Genene varierer mye i størrelse. Ifølge NDLA Naturfag kan gener være alt fra 150 baser til over 1 million baser lange. Til sammen inneholder menneskets genom omtrent 3 milliarder basepar, men bare en brøkdel av disse kodene for proteiner.

Det overraskende lave antallet gener viser at kompleksiteten i mennesket ikke handler om antall gener, men om hvordan de ulike genene samvirker og reguleres.

Genvariasjon

Overraskende nok har mennesker færre gener enn man først trodde. Tidlige estimater antydet over 100 000 gener, men Humangenomprosjektet avslørte at vi klarer oss med rundt 20 000–25 000 – ikke så langt unna tallet til en bananflue.

Tabellen under sammenligner gener, DNA og kromosomer.

Egenskap Gen DNA Kromosom
Definisjon Funksjonell enhet av arvelighet Arvestoffet (hele molekylet) Struktur som inneholder DNA og gener
Størrelse 150–1 000 000+ baser Ca. 3 milliarder basepar (totalt) 50–250 millioner basepar
Antall i mennesket Ca. 20 000–25 000 Én lang DNA-dobbelthelix 46 (23 par)
Rolle Koder for proteiner/RNA Lagrer all genetisk informasjon Organiserer og beskytter DNA
Sammensetning Sekvens av nukleinsyrer Dobbel streng med baser (A, C, T, G) DNA pakket med proteiner

«Et gen er en funksjonell enhet av arvelighet bestående av en sekvens nukleinsyrer på et kromosom.»

— NDLA Naturfag (Norsk utdanningsportal)

«Genene inneholder oppskriften på hvordan kroppen vår skal bygges og hvordan vi skal fungere.»

— NDLA Naturfag (Norsk utdanningsportal)

Relatert lesning: Høyt kortisol symptomer: Tegn, årsaker og løsninger · Sopp på huden: Symptomer, årsaker og behandling

Flere kilder

kristen-ressurs.no, youtube.com

Ofte stilte spørsmål

Hva er et genom?

Et genom er den komplette mengden genetisk informasjon i en organisme. For mennesker innebærer dette alle gener – altså hele arvemassen din. Genomet inkluderer både gener og andre DNA-sekvenser som ikke koder for proteiner.

Hva er et genpar?

Et genpar refererer til de to versjonene av samme gen du arver – én fra mor og én fra far. Disse versjonene kan være identiske eller forskjellige, og de bestemmer sammen hvordan en bestemt egenskap kommer til uttrykk.

Hva er DNA?

DNA (deoksyribonukleinsyre) er det molekylet som inneholder all genetisk informasjon i levende celler. Det ligner på en tvinnet stige der rekkefølgen av nitrogenbaser (A, C, T, G) danner den genetiske koden.

Hva er et kromosom?

Et kromosom er en struktur som inneholder DNA og gener pakket sammen med proteiner. Mennesket har 46 kromosomer i hver kroppscelle, organisert i 23 par. Kromosomene sørger for at DNA-et er organisert og kan deles riktig ved celledeling.

Hva betyr det at gener blir uttrykt?

Når et gen blir uttrykt, betyr det at informasjonen i genet brukes til å lage et funksjonelt produkt – vanligvis et protein eller et RNA-molekyl. Gener blir slått av og på i ulike celler avhengig av cellens funksjon.

Hvor mange gener har en menneskecelle?

En menneskecelle inneholder omtrent 20 000–25 000 gener, men ikke alle gener er aktive i alle celler. Hver celle leser bare ut de genene den trenger for sin spesielle funksjon.

Kort sagt: Et gen er en oppskrift i DNA-et ditt som forteller kroppen hvordan den skal bygges og fungere. Selv om mennesket «bare» har rundt 20 000–25 000 gener – langt færre enn man først trodde – klarer disse genene å gi opphav til alle proteinene og alle de ulike celletypene som holder deg i live. For norske elever og studenter gir denne kunnskapen et grunnlag for å forstå arv, sykdom og moderne bioteknologi.