Penger og kjøp

Annuitetslån eller serielån: forskjeller, kostnader og valg

Svaret først

Et annuitetslån har like terminbeløp så lenge renten og nedbetalingsplanen er uendret. Et serielån har like avdrag, mens terminbeløpet faller når rentekostnaden blir mindre. Med samme lånebeløp, positiv uendret rente, løpetid og gebyrer gir serielånet lavere samlede rentekostnader, men høyere betaling i starten.

Sammenlign et regneeksempel

Forenklet eksempel med månedlige terminer, uendret nominell rente og ingen gebyrer. Tallene viser ikke effektiv rente eller et konkret lånetilbud. Serielån har fallende terminbeløp.

Slik fordeles renter og avdrag

Avdrag er nedbetaling av gjelden. Renter er kostnaden ved å låne. Terminbeløpet består av renter og avdrag, med eventuelle gebyrer i tillegg.

  • Annuitetslån: Renteandelen er størst i starten. Etter hvert som restgjelden faller, øker avdragsandelen innenfor det samme terminbeløpet.
  • Serielån: Avdraget er likt hver termin. Når restgjelden faller, blir rentebeløpet mindre, og dermed synker betalingen dersom renten er uendret.

Forskjellen er altså nedbetalingsmønsteret, ikke nødvendigvis rentesatsen banken tilbyr. DNBs forklaring av lånetypene viser hvorfor raskere nedbetaling gir lavere rentekostnader når ellers like lån sammenlignes.

Regneeksempel: samme lån, to betalingsplaner

Eksemplet forutsetter et lån på 2 000 000 kroner, 25 års løpetid og 300 månedlige innbetalinger. Den nominelle årsrenten er satt til 5 prosent gjennom hele perioden. Månedsrenten er 0,05/12, betalingene skjer ved månedsslutt, og gebyrer og skattevirkninger er utelatt.

Renten på 5 prosent er en regneforutsetning, ikke en opplysning om dagens boliglånsrenter eller et lånetilbud.

Beregnet beløp Annuitetslån Serielån
Første månedsbetaling 11 692 kr 15 000 kr
Siste månedsbetaling 11 692 kr 6 694 kr
Samlede renter 1 507 540 kr 1 254 167 kr

Beløpene er avrundet til nærmeste krone. Serielånets månedlige avdrag er 2 000 000/300, altså omtrent 6 667 kroner. Første måneds rente er omtrent 8 333 kroner, slik at første betaling blir 15 000 kroner.

Serielånet gir i dette eksemplet omtrent 253 374 kroner mindre i renter, beregnet før avrunding. Til gjengjeld må låntakeren betale omtrent 3 308 kroner mer den første måneden. Dette illustrerer avveiningen mellom lavere rentekostnad og større belastning på budsjettet tidlig.

Velg etter hva budsjettet tåler

Annuitetslån kan passe når du trenger lavere betaling i starten og et jevnere betalingsmønster. Serielån kan passe når du tåler de høyere startbeløpene og ønsker å redusere gjelden raskere. Det kan også være relevant hvis du planlegger lavere inntekt senere, for eksempel ved pensjonering.

Be banken vise begge nedbetalingsplanene med identiske forutsetninger. Kontroller:

  • Hva første termin koster, inkludert gebyrer.
  • Hva du sitter igjen med etter nødvendige utgifter.
  • Om du fortsatt kan beholde en økonomisk buffer.
  • Hvordan betalingen vil se ut hvis renten øker eller inntekten faller.

Ved boligkjøp bør vurderingen gjøres sammen med øvrige utgifter i guiden til boliger til salgs og boligkjøp. Flere budsjettforklaringer finnes under Penger.

Jevn betaling er ikke det samme som fast rente

Et annuitetslån med flytende rente har ikke en garantert uendret månedsbetaling. Når renten endres, kan betalingen endres. Serielån påvirkes også av renteendringer. Valget mellom annuitet og serie må derfor skilles fra valget mellom fast og flytende rente.

Be om beregninger både med tilbudt rente og med en høyere rente. Sammenlign også effektiv rente, som tar hensyn til gebyrer og andre lånekostnader. Ikke bruk summen av rentekostnadene som om den var en effektiv rentesats. Se forklaringen av nominell og effektiv rente.

Ekstra innbetaling eller kortere løpetid?

Hvis du tåler serielånets høye startbetaling, bør du også be om et alternativ med annuitetslån og kortere løpetid. SpareBank 1 peker på dette som en mulig løsning for dem som kan fortsette med store innbetalinger. Sammenlign faktisk betalingsplan, ikke bare navnet på lånet.

Før du betaler ekstra eller endrer lånet, spør banken:

  1. Vil innbetalingen forkorte løpetiden eller redusere fremtidige terminbeløp?
  2. Koster det noe å endre nedbetalingsplan eller lånetype?
  3. Hvilken restgjeld og samlet kostnad får de ulike alternativene?
  4. Er renten bundet, og gjelder særskilte vilkår?

Vær særlig oppmerksom ved fastrente. Ekstra nedbetaling eller avslutning før rentebindingen utløper kan utløse over- eller underkurs. Be banken beregne konsekvensen før du gjennomfører endringen; ikke legg til grunn at tidlig innfrielse er kostnadsfri.

Kilder og videre lesning

Neste stopp

Videre i samme tema

Til toppen ↑