Det tredje riket – forklaring, historie og betydning (1933–1945)

De fleste har hørt om Det tredje riket, men færre vet hvorfor nazistene kalte det «det tredje» – og hva de to første rikene egentlig var. Nazistene bygget en hel ideologi på en myte om historisk kontinuitet, der de så seg selv som arvtagere til Det tysk-romerske riket og Det tyske keiserrike. Denne artikkelen gir deg en grundig forklaring på hva Det tredje riket var, hvorfor det fikk navnet sitt, og hvordan nazistenes historiebruk formet et helt regime.

Periode: 1933–1945 ·
Leder: Adolf Hitler ·
Styreform: Diktatur ·
Hovedstad: Berlin ·
Befolkning: ca. 80 millioner (1940) ·
Allierte: Aksemaktene

Tabellen under oppsummerer nøkkeldata om Det tredje riket i kompakt form.

Hva er det tredje riket?

Det tredje riket er betegnelsen på Tyskland under nazistisk styre fra 1933 til 1945. Regimet ble ledet av Adolf Hitler og var preget av ettpartidiktatur, omfattende overvåkning og systematisk forfølgelse av minoriteter. Nazistene kalte det også Tusenårsriket, en mytisk forestilling om at riket skulle vare i tusen år. I virkeligheten varte det i tolv år.

Hva menes med Tysklands tre riker?

Nazistene bygget sin propaganda på ideen om tre tyske riker som en historisk kjede:

• Det første riket: Det tysk-romerske riket (962–1806) – en løs føderasjon av tyske stater under en keiser.
• Det andre riket: Det tyske keiserrike (1871–1918) – samlet av Preussen under Otto von Bismarck.
• Det tredje riket: Nazi-Tyskland (1933–1945) – under Adolf Hitlers diktatur.

Begrepet «rike» refererer til en historisk tysk statsdannelse, men de tre rikene er vidt forskjellige i styreform, ideologi og territorium. Forskjellen på Det tysk-romerske riket og Det tredje riket er enorm: det første var et desentralisert keiserrike, det andre et brutalt sentralisert diktatur.

Dette mønsteret – å søke legitimitet gjennom fortiden – gjentok seg hver gang en ny tysk statsdannelse oppsto.

Hva menes med Tysklands tre riker?

Forklaringen på de tre rikene er sentral for å forstå nazistenes historiebruk. La oss se nærmere på hvert rike.

Det tysk-romerske riket (962–1806)

Det tysk-romerske riket regnes ofte fra Otto I sin keiserkroning i 962, selv om opphavet er historisk omdiskutert (HistorieNet – historiemagasinet). Riket ble oppløst 6. august 1806 da Franz II la ned kronen etter press fra Napoléon Bonaparte (Historiskerejser.dk – historieportal). Voltaire beskrev det berømt som «verken hellig eller romersk og ikke engang et rike» (HistorieNet).

Det tyske keiserrike (1871–1918)

Det tyske keiserriket ble etablert i 1871 etter den fransk-prøyssiske krigen, med Preussen som drivkraft (Det Kongelige Bibliotek – offisiell tidslinje). Riket bestod til Wilhelm II abdiserte i november 1918 under Novemberrevolusjonen (Wikipedia (DA) – oppslagsverk).

Det tredje riket (1933–1945)

Det tredje riket refererer til Nazi-Tyskland under Hitler. Etter riksdagsbrannen 27. februar 1933 og Fullmaktsloven i mars 1933 ble Hitler diktator. Regimet førte en aggressiv ekspansjonspolitikk og utførte folkemordet på jøder, romfolk og andre grupper.

Tre riker, ett mønster: hver gang en ny tysk statsdannelse oppstod, søkte den legitimitet ved å knytte seg til fortiden.

Mønsteret er tydelig: jo mer sentralisert makten ble, desto kortere ble rikets levetid.

Hvorfor det tredje riket?

Nazistene kalte det «det tredje» for å skape en illusjon av historisk kontinuitet. De så seg selv som etterfølgere av to tidligere riker, og navnet skulle gi legitimitet og mytisk kraft.

Hvorfor kalte nazistene det Det tredje riket?

Ideologen Arthur Moeller van den Bruck skrev i 1923 boken Das Dritte Reich, der han argumenterte for et nytt tysk rike som skulle erstatte Weimarrepublikken. Nazistene adopterte begrepet og knyttet det til sin egen ideologi om Lebensraum (livsrom), antisemittisme og førerprinsippet. Ifølge HL-senteret – norsk forskningsinstitutt bygde forestillingen om Det tredje riket på en forvridd tolkning av tysk historie.

Hva var Nazi-Tysklands ideologi?

Den nazistiske ideologien kombinerte:

• Raselære og antisemittisme – jøder ble sett på som en trussel mot den «ariske» rase
• Lebensraum – behovet for territoriell ekspansjon østover
• Førerprinsippet – ubetinget lydighet til Hitler
• Anti-kommunisme og anti-demokrati

Konsekvensen: ideologien var ikke ny, men nazistene satte den i system med industrialisert masseutryddelse.

Hva skjedde i Tyskland i 1933?

1933 var et skjebneår. Hitler ble utnevnt til rikskansler 30. januar 1933 (folkedrab.dk – offisiell tidslinje). Riksdagsbrannen 27. februar ble brukt som påskudd til å forby kommunistpartiet og innskrenke borgerrettighetene. Fullmaktsloven 23. mars ga Hitler diktatorisk makt uten mulighet for veto.

Hvordan kom Hitler til makten?

Hitler ble utnevnt av president Paul von Hindenburg etter en serie politiske kriser. NSDAP var blitt største parti i Riksdagen, men hadde ikke flertall. Gjennom trusler, forhandlinger og Riksdagsbrannen lyktes Hitler med å få vedtatt Fullmaktsloven, som gav ham lovgivende makt.

Hva var Krystallnatten?

Krystallnatten 9.–10. november 1938 var en statlig organisert pogrom mot jøder i Tyskland og Østerrike. Synagoger ble brent, butikker ødelagt, og titusener ble sendt til konsentrasjonsleirer. Det var en eskalering av den antisemittiske politikken som førte til Holocaust.

Hitler utnyttet unntakstilstanden til å konsolidere makten raskere enn noen motstandere rakk å organisere seg.

Hvorfor ble Tyskland delt i fire?

Etter Tysklands kapitulasjon 8. mai 1945 møttes de allierte – USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen – på Potsdamkonferansen i juli 1945. De ble enige om å dele Tyskland i fire okkupasjonssoner. Berlin, som lå inne i den sovjetiske sonen, ble delt i fire sektorer.

Hvem invaderte Tyskland først?

De allierte rykket inn fra vest og øst i 1945. Sovjetunionen var først inne i Berlin i april 1945. Tyskland kapitulerte betingelsesløst 8. mai.

Hva skjedde etter krigen?

Delingsperioden varte til 1990. Det ble opprettet en felles alliert kontrollmyndighet, men spenningene mellom vestmaktene og Sovjetunionen førte til kald krig og delingen av Tyskland i to stater: Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) og Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland).

For Tyskland ble konsekvensen av naziregimet en 45 år lang deling – en direkte følge av Hitlers krig.

Tidslinje: Det tredje rikets viktigste hendelser

• 30. januar 1933 – Hitler utnevnt til rikskansler
• 27. februar 1933 – Riksdagsbrannen
• 23. mars 1933 – Fullmaktsloven vedtatt
• 1935 – Nürnberglovene innført
• 9.–10. november 1938 – Krystallnatten
• 1. september 1939 – Andre verdenskrig bryter ut
• 8. mai 1945 – Tyskland kapitulerer
• Juli 1945 – Potsdamkonferansen – Tyskland delt i fire soner

Bekreftede fakta og ubesvarte spørsmål

Bekreftede fakta

• 1933–1945 som periode er fastsatt
• Hitlers rolle som leder er dokumentert (HistorieNet – historiemagasinet)
• Nürnberglovenes innhold er kjent
• Krystallnatten var en planlagt aksjon
• Tysklands deling etter krigen er historisk bekreftet

Hva som fortsatt er uklart

• Eksakt antall ofre for Holocaust (anslag mellom 5–6 millioner jøder)
• Nøyaktig omfang av medvirkning i den vanlige befolkningen

Historiske perspektiver

«Nazismens framvekst var ikke uunngåelig, men den ble muliggjort av en kombinasjon av politisk kaos, økonomisk krise og en befolkning som var sårbar for propaganda.» – Historiker Anders G. Kjøstvedt, i boken Det tredje riket

«Forestillingen om Det tredje riket var en myte som nazistene bevisst dyrket for å skape en illusjon av historisk kontinuitet. De tre rikene har nesten ingenting til felles.» – HL-senteret, artikkel om nazistisk historiebruk

«Det tredje riket var et brutalt diktatur som systematisk undertrykte all opposisjon og førte en ideologisk krig uten sidestykke i moderne historie.» – Store norske leksikon, definisjon av Det tredje riket

Oppsummering

Det tredje riket var ikke en naturlig fortsettelse av tidligere tyske riker, men et bevisst konstruert propagandaprosjekt. Nazistene misbrukte historien for å legitimere sine forbrytelser. For dagens lesere er det avgjørende å forstå at de tre rikene er svært forskjellige – og at nazistene utnyttet en historisk myte for å gi seg selv en aura av uunngåelighet. For oss som lever i etterkant, er konsekvensen klar: å forstå historien slik den virkelig var, ikke slik propagandaen fremstilte den.

Ofte stilte spørsmål

Relatert lesning

• Hvor mange jøder er det i verden – en artikkel som kaster lys over den demografiske bakgrunnen for Holocaust
• Stortingsvalget 2025: resultat og mandatfordeling – et moderne eksempel på demokratiske prosesser, i kontrast til nazistenes avskaffelse av demokrati